#MeetOurCrew - Dawid Dobija.

3D-prosjekter og ekstreme obstacles er hans største hobby, og nå utvikler han sine ferdigheter i å lage markedsføringsstrategier og promotering. Han begynte med DIY-spots i Żywiec, og nå utvikler han skateparker som vil ta pusten fra mang en rider. Dawid Dobija, som vi snakker om i dag, og som for tiden er leder for markedsførings- og designavdelingen, fortalte oss om hvordan han begynte å kjøre streeet, samarbeidet med unge mennesker under etableringen av anleggene... og hans favoritt BMX-triks! Du tilhører en generasjon som ikke opplevde skateparkens velstand på samme måte som dagens ungdom. Hvordan husker du disse årene og tiden du tilbrakte \"on the streeet\"? Dessverre kom jeg inn i denne verdenen for tidlig (ler). Likevel har jeg megagode minner fra tenårene uten skatepark. I byen jeg kommer fra, hadde vi en gruppe på rundt seks personer som drev med BMX- og MTB-sykler. Sammen tilbrakte vi mange timer med å lete etter ulike street spots i området vårt. De beste stedene på den tiden var nye fortau, ulike monumenter eller naturlige bredder. Jeg kan trygt si at det ikke fantes et eneste sted jeg ikke kjente til, og jeg tilbrakte mange timer der for å lære meg ulike triks. På et tidspunkt sluttet alle disse stedene å gi oss nok moro og begynte å begrense fremgangen vår, så vi så oss om etter alternativer. Det fantes en FMX-bane i regionen vår der vi tilfeldigvis endte opp med noen venner og prøvde oss på sykler, men det var dumt! (ler). Denne situasjonen inspirerte oss til å lage en minidirtpark der vi kunne videreutvikle lidenskapen vår. Heldigvis hadde den eldre generasjonen allerede kommet opp med en lignende idé, og det fantes allerede en linje med tre dirt hops i nærheten av innsjøen, som bare trengte litt oppfriskning. Der kunne vi gjøre triks fra morgen til kveld, uansett årstid! Senere ble det opprettet flere dirtspots i og rundt byen min. Disse aktivitetene bidro sterkt til utviklingen av sykkelsporten. I årene som fulgte ble det opprettet mange flere lignende spots, så selv om det ikke fantes noen skatepark, klaget vi ikke over mangelen på steder å sykle. Og vi utsatte oss heller ikke for ubehagelige møter med myndighetene! (ler) Et av de mer populære stedene å sykle i Zywiec - River Trails. Hoppene brukes for tiden av lokale ungdommer (hurra for det unge teamet!). Når fikk du først høre om Techramps? Jeg fikk vite om Techramps mens jeg fortsatt gikk på ungdomsskolen. Det var rundt 2004, da jeg fortsatt sto på skateboard. Det var da de første realiseringene fra Techramps begynte å dukke opp, og jeg drømte alltid om å kjøre en av parkene deres. Dessverre ble det på den tiden ikke bygget noe fra Techramps i mitt område, og det eneste jeg kunne gjøre var å se på anleggene på nettstedet, sikle foran CRT-skjermen og håpe at de ville komme til mitt område i nær fremtid. På den tiden var jeg fortsatt ung og naiv når det gjaldt implementeringen av slike anlegg i byer. Den første skateparken i hjembyen din Zywiec dukket opp i 2008. Husker du din første tur? Selvsagt gjør jeg det! Det var en fantastisk opplevelse for meg og mine landsmenn! Endelig kunne vi komme oss ut av skogen og slutte å kjefte på de samme gatespottene og teste ferdighetene våre i skateparken. Da fikk vi selvfølgelig virkelig testet ferdighetene våre, ettersom skateparken bød på helt andre muligheter enn de spottene vi hadde brukt så langt. Et ekstra spennende element var at det allerede var et skateparkcrew fra Zywiec på plass som vi aldri hadde vært i kontakt med før. På den tiden drev vi ikke med sykling i Zywiec. Ting endret seg mye etter at jeg var ferdig med gymnaset og begynte på en teknisk skole i Zywiec. På en eller annen måte måtte jeg komme inn i varmen hos de nye kompisene mine! (ler) Dawid på skatebanen i Zywiec. Har du alltid ønsket å kombinere jobb med skatemiljøet? Jeg tror alle ønsker at hobbyen deres også skal være jobben deres. I mitt tilfelle skjedde det bare ved en kombinasjon av ulike hendelser, og jeg er veldig glad for det! Hvis du ikke designet skateparker, ville du da ha gjort...? Det er et vanskelig spørsmål - hva om? Men hvis du spør meg, ville jeg nok ha begynt med mekanikk, som jeg har drevet med siden jeg var liten, eller med strikking eller annet håndverk. Hvordan var det å jobbe med ditt første store skateparkprosjekt hos Techramps? Den første realiseringen er alltid en stor utfordring for en designer. Hvordan forener du de surrealistiske visjonene dine med kravene fra myndigheter og brukere? Dessverre er det ofte slik at disse ønskedrømmene, alle slags avhengigheter og normer gjør den opprinnelige visjonen om skateparken helt uklar. Da må man ta et oppgjør med virkeligheten, komme ned på jorden og gjøre alt for at arbeidsgiveren og brukerne skal bli helt fornøyde med den \"beviste\" skateparken, for det var tross alt de som kjempet for objektet, og det er der de skal utvikle sine ferdigheter. Jeg er takknemlig overfor kollegene mine i designavdelingen, som har gitt meg omfattende kunnskap om design og gitt meg full støtte til å forstå og temme 3D-designprogramvaren. Hva er de vanskeligste utfordringene som skateparkdesigner? Generasjon Z er kjent for å vite hva de vil ha og for å være svært krevende. Det vanskeligste for meg er å forene mine egne originale ideer med ønsket om å være på høyde med de største skateparkaktørene på verdensmarkedet. I vår \"bakgård\" ser det mindre fargerikt ut enn alle tror. Både rektorer og ungdommer kommer så å si alltid med sine krav til anlegget i søknadene. Ofte inkluderer de ønsker om lave, klassiske skateparkhindere, noe som er helt i utakt med den idealiserte verden av design og utvikling av konkurranseidrett i Polen. Du har rett i at generasjon Z vet hva de vil ha! De unge skjønner ikke helt at det som er tilstrekkelig for dem nå, ikke vil være tilstrekkelig for dem om et år eller to når dette anlegget er bygget. Den pedagogiske rollen i denne saken ligger hos designeren, men dessverre er det ikke alltid at dette lykkes, noe jeg beklager! Det skateparkprosjektet du er mest stolt av er.... Dette spørsmålet hører til i den vanskelige kategorien. For meg ser det ut til at det ikke finnes noe slikt objekt som jeg ville vært 100 % fornøyd med. Etter min mening, hvis en designer kommer til anlegget sitt og sier: \"Ja, dette er det! Jeg ville ikke forbedret noe her! Det er bare shtick!\", da er det slutt på utvikling og kreativ tenkning. Skateparksporten utvikler seg hele tiden, og det er fortsatt mye å oppdage. Når jeg kjører hvert av prosjektene mine, finner jeg ut at jeg vil endre visse ting, gjøre dem bedre, mer interessante og på en mer kreativ måte. Siden du spør om hvilke nettsteder som er mine beste, tror jeg: Brzeszcze, Kraków Kąpielowa, Puławy og AvePark. Du har nye utfordringer foran deg. Du har blitt leder for markedsførings- og designavdelingen i Techramps, hva synes du om din nye rolle? Ny dag, nye utfordringer! Kort sagt - jeg har det travelt! På den ene siden er jeg glad for å fortsette i min \"corze\" og være involvert i utformingen av skateparkene, men det er også kult at jeg kan fortsette å utvikle meg og ta på meg nye utfordringer, som for eksempel markedsføring. Det er litt av en utfordring for meg, men jeg føler innvendig at jeg går i riktig retning og vil kunne delta enda mer i skateparklivet. Hvordan vurderer du nivået på den polske BMX-scenen sammenlignet med den utenlandske? Ligger vi lenger bak i \"stereotypen\"? Dessverre, men jeg må med hjertet i halsen si ja. I Polen finnes det for tiden ingen ordentlige fasiliteter for BMX-ryttere på verdensbasis. Hva er årsaken til dette? Vel, det faktum at skateparker i Polen er bygget i henhold til visse krav fra myndigheter og unge mennesker. Anlegget skal være lett tilgjengelig for et bredt spekter av brukere, noe som på sett og vis begrenser seg selv. Tidligere, når det gjaldt konsultasjoner med unge mennesker, var det folk som var fullt klar over sporten, hadde drevet med den i flere år og var fokusert på utvikling. Det er flott å jobbe med en gruppe som dette, for vi har lignende mål. Man kan si at vi forstår hverandre uten ord! Det hender at vi blir invitert til konsultasjoner som holdes på skolen, og det kommer for eksempel tre grupper fra fjerde klasse på barneskolen som begynte å kjøre sparkesykkel i fjor. En slik gruppe vet ikke nok om sporten og at elementene som er beregnet på dem, er elementer for grunnleggende triks. På grunn av det faktum at våre oppdragsgivere er myndighetene, vil den relevante institusjonen alltid gå inn og gripe inn på vegne av ungdommen og ikke designeren. Slike situasjoner fører til at vi noen ganger er bundet på hender og føtter. I tillegg er det ingen institusjoner eller foreninger i Polen som har gjort noe for at vi skal kunne forbedre ferdighetene våre i treningsfasilitetene slik at vi kan representere landet vårt på den internasjonale scenen i fremtiden. Favorittriks? Tail whip i forskjellige konfigurasjoner. BMX-idolet ditt? Jeg tror ikke jeg har hatt ett idol, men det har alltid vært noen få ryttere som har motivert meg med kjøringen sin. Blant dem er for eksempel Drew Bezanson, Brett Banasiewicz, Ryan Nyquist og Scotty Cranmer. Det har vært noen få ryttere som har nådd toppen opp gjennom årene, men jeg tror at disse fire alltid vil være i hjertet mitt og har hatt stor innvirkning på meg! Drew Bezanson. Kilde: FISE.com Ryan Nyquist. Kilde: FISE.com Scotty Cranmer. Kilde: Youtube. Brett Banasiewicz. Kilde: FATBMX.com Trikset du brukte lengst tid på å lære deg? Det trikset jeg brukte lengst tid på å lære meg, var min favoritt Tail whip. Jeg tror at siden det tok meg lengst tid å lære det, er det også favoritten min. Tail whip av Dawid Dobija. Hva kan du ikke forestille deg arbeidet ditt uten? Jeg tror uten menneskene og stemningen vi har i selskapet og i selve avdelingen. Hvor får du ny inspirasjon/ideer fra? Kanskje du har noen måter å holde kreativiteten og visjonene dine i live på? For meg er internett en stor kilde til kunnskap. Der kan vi finne mye skateparkinspirasjon og mer til. I tillegg ser jeg etter inspirasjon i de ulike arkitektoniske løsningene som vi kan finne hver dag i byrom eller publikasjoner i arkitekturmediene. Det holder selvfølgelig ikke bare å lete etter inspirasjon i bransjematerialer. Jeg får mye ut av å bevege meg rundt i forskjellige bygninger, eller cruise rundt og nyte byarkitekturen. En viktig drivkraft for å holde kreativiteten min i live er at jeg jobber i et yrke som er forbundet med lidenskapen min, som er en stor del av livet mitt. Jeg har selvfølgelig flere måter å stimulere kreativiteten og visjonene mine på, men det skal jeg holde for meg selv! Hvis du skulle gi tre tips til fremtidige skateparkdesignere, hva ville du sagt til dem? Masse skateboarding, BMX, rulleskøyter, reise til forskjellige skateparker, utveksle synspunkter og tegne mye! Utøver du/har du utøvd noen andre ekstremsporter? Ja, jeg startet mitt eventyr med ekstremsport med et skateboard i 2004 og kjørte det i over to år. Det var da jeg kjørte skateboard at jeg ble mest interessert i urban sport. Det var da jeg møtte min gode venn Adam, som var den første i landsbyen vår som hadde et skateboard, og jeg startet dette eventyret sammen med ham. De første turene, turene og DIY-hindrene. I dag kan jeg trygt si at hvis det ikke hadde vært for Adam, ville livet og karrieren min sannsynligvis ha tatt en helt annen retning. Ved siden av skateboarding ble det også snowboarding om vinteren, og nå har jeg i lengre tid prøvd å komme meg ut på wakeboarding. David på snowboard. Hva er de beste triksene du har fått til på BMX? Jeg tror TOPP 3 er Flare, Frontflip og Backflip, Tail whip. Det er de tre triksene jeg husker best. Etter en ryggskade måtte jeg dessverre legge slike triks på hylla, men jeg er glad for at jeg fortsatt kan svinge meg rundt i parken og lete etter den rette flyten! Takk for intervjuet! // Joanna Gęborska og Agnieszka Miłek